hits

Pilegrimslunsj

 

Lenge n, siden siste blogg.

P pilegrimstur var en da. Og ble kjent med s mange. Noe som er fint for oss som for det meste vandrer rundt p egen hnd.

Og Jean Paul traff en, som skriver pilegrimsblogg med 190 likes.

I motsetning til ens egen; med 10 likes.

P en god dag.  

 

Men fire venninner var vi alts p pilegrimstur.

Og  lunsj n, etter flere timers vandring. Brd og ost og en flaske rosevin. Og der kommer Jean Paul vandrende med alle likesene sine.  

 

-  Dere er n litt alkoholiserte da, kommenterer han.  

-  Men nei, protesterer vi. - En flaske vin p fire damer er vel ikke noe lage oppstyr om.

Og i alle fall ikke p bloggen din, hper vi. Hvor vi hittil kun har figurert som fire norske jenter med u-uttalelige navn. Og bedre blir det vel ikke omtales som alkoholiserte.

- Og vet du forresten hvor jeg lrte drikke vin? spr jeg. - Her, i et kloster i ditt vakre land.

 

S m en tilbake til forrige blogg. Til klosteret i Provence, hvor en skulle beske en litt eldre venninne som ikke hadde funnet noen mening i verden, og gtt i kloster.  

 

- Men nei, sa den hyggelige men litt strenge abbedissen. - Det er ikke sikkert dere kan treffe venninnen deres. For sstrene har ikke godt av for mange forstyrrelser. Men kom inn, s skal dere f middag.

Og abbedissen, som selv tydeligvis ikke hadde noe imot forstyrrelser, konverserte livlig mens hun serverte geitekjtt fra sstrenes egen grd. Og et stort melkeglass med rdvin. Som gikk rett til hodet p en; for en hadde ikke drukket rdvin fr en gikk i kloster.

Men vi fikk da mte venninnen. Som ikke hadde funnet noen mening i verden, men her var det godt vre. Her kunne hun fordype seg i bnn for verden og arbeide.

To uforglemmelige dager i kloster. Tidebnner med vakker gregoriansk sang og samtaler med den franske venninnen om meningen med livet.

Fr vi drog videre.

 

S ville skjebnen at en skulle spise drlig stekt kjtt og bli matforgiftet. Spass at en mtte g til lege. Som foreskrev mange medisiner, for franskmenn liker medisiner.

Men bare en husker en:  

Et  glass rdvin to ganger daglig for gjenvinne styrke og helse.

 

 

 

Pilegrimsblogg

 

- N har jeg 190 likes p bloggen, strler vr nye venn, Jean-Paul.

Som en har fortalt at en ogs har blogg.

Men ikke 190 likes.

 

- Du m skrive om pilegrimsturen du ogs, rder den vellykkede Jean-Paul.

For p pilegrimstur er en. Og har en ikke 190 likes, s er en i alle fall med i den populre bloggen til Jean Paul. Men beskjedent der ogs, som en av " fire norske jenter hvis navn er umulig uttale."

- Og s m du legge ut bilder, fortsetter vr nye venn. - Og voil, s har du 190 likes du ogs!

 

S fr en begynne med et bilde, kanskje.

 

P vei er vandreren fremme ...

 

 

En m tidlig opp nr planen er g fire mil.

 

 

Men en har ikke gtt s langt, s m en ha en pust i bakken.

 

 

En hyggelig bodega spanderer vin p slitne pilegrimer.

 

 

Men det beste er en vannfontene, helle vann over hele seg i 40 varme grader!

 

 

En pilegrim lever enkelt. Ost og brd.

 

 

Og litt vin kan en dynke gammelt brd i.

 

 

Litt ntter smaker ogs godt.

 

 

Hvor skal du?

 

 

Her var det fint bo.

 

 

 

 

 

Men i kveld gr en i kloster.

 

Og blir tatt godt imot. Vandring i klosterhagen og aftensang, og et godt men enkelt femretters mltid med vin fr en ogs.

Og et bibliotek. Hvor en finner en bok med bilder og omtale av alle klostre i Frankrike hvor en pilegrim kan ske ly.

Og s skal en finne et som en kjenner. Men s lenge siden n.

 

Og mere som en turistbrosjyre er vel det som kommer, og Jean-Paul hadde vel anbefalt legge ut bilder ogs. Men lenge fr mobilkameraer som knipser overalt er dette.

 

I Frankrike, for  beske en venninne som ikke hadde funnet noen mening i verden, og valgt klosterliv i fjellene i Provence.

Og etter timers vandring ser vi det. Klosteret, badet i sol og omkranset av blomster. Og det vakreste - nonnenes sang som fyller fjellene. 

Og det bildet har en hatt med seg siden.

 

Men s har vel tiden spilt en et aldri s lite puss.

For sangen som fylte fjellene og gjorde slikt inntrykk p en 23- ring, var vel heller sangen nonnene sang s vakkert ved tidebnne. Som en selv, som rene har gtt, har lagt p bildet av klosteret slik en s det for frste gang.

For si det litt moderne.

 

 

 

 

 

 

 

        

 

                                                      

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Teknologiens mirakler

 

Anna, en liten pike jeg passer av og til, har installert en ny ringetone p mobilen min. En flott plystretone.

Og en venninne for lenge siden m jeg tenke p. Som hadde vrt i Roma. En fin tur, men ganske slitsomt med all plystringen og tilropene p gaten.

 

Selv var jeg ogs i Roma for mange r siden. For lre litt italiensk.

Og plystring var ikke noe stort problem.

 

Paula, lrerinnen. En fantastisk pedagog, velkledt til fingerspissene. Av og til en elegant sigarett i hyre hnd, mens hun forklarte italienske verb.

 

Som oppvarming spurte Paula hver morgen hva vi hadde gjort kvelden fr. Hvorp hun komplimenterte de forskjellige med dagens valg av klr, og vakre italienske ord for skinnjakke og dongeribukse og sorte sko kom p tavlen.

Men hva bltt skjrt og hvit genser, som var to unge novisers daglige antrekk, og joggebukse og cardiganjakke, som var mitt, var det ingen som fikk vite hva het p italiensk.

 

En dag sa vi til Paula at det var litt trist at hun ikke kommenterte vre antrekk ogs. Hvorp hun svarte, og kanskje mer elegant p italiensk enn norsk, og vel mere til meg enn novisene, at ingen mann ville legge merke til en som gikk i slike klr.

 

Jeg fortsatte gjennom livet uten vre spesielt plaget av plystring, det som venninnen ble s sliten av. Kanskje hadde Paula rett, kanskje var det klrne.

Men n, mange r senere, har det skjedd mirakler. For med ny telefon med flott plystretone, kan det endelig vre meg det plystres p.

 

Evig eies kun det tapte

 

Vi var fire grndere p oppslagstavlen hos Rema.

Slank i en fei, Kom i form, Ved til salgs og Har du lyst til bli kjent med fransk sprk og kultur i hst? Alle med telefon-nummer nederst p arket, som interesserte kunne rive av.

Hittil var det flest som ville bli slanke. Fire ville komme i form, og to tenkte p vinteren. Men ingen tenkte p fransk.

 

Et par dager senere er jeg tilbake ved tavlen. Slankekurset er forsvunnet, det ble nok fulltegnet. N topper Kom i form med bare to telefonlapper igjen. Og Ved til salgs p en solid andreplass. Og nummer tre - en nykommer: Personlig trener? Tlf. 95077353! 

Men fortsatt ingen som har lyst til bli kjent med fransk sprk og kultur i hst.

Skikkelig stillingskrig p den ellers s fredsommelige Rema-tavlen.

S  er vel ei fred det beste, men at man noe vil, som Bjrnson sa. Eller var det verland? Nei, han sa p vei er vandreren fremme.

Som vi tar til oss, den franske plakaten og jeg, og vandrer opp til bokhandelen for prve lykken der. Kanskje et strre marked ogs, hvor de i sikkert har franske ordbker.

 

- Men nei, slike oppslagstavler har vi nok ikke her, smiler en hyggelig dame bak en stabel Kom i Form. Med tilhrende rde hodelykter nr man skal ut og praktisere i hstmrket.

Og Karbolette Kakeoppskrifter for oss mere bedagelige. Med rosa kakeformer og kopper til kaffen p kjpet.

Og bamser og lego og hoppestrikk og hrslyfer og ballonger og drikkeflasker og mye mer.

Men ingen franske ordbker.

 

S vi takker for oss og vandrer hjemover, den franske plakaten og jeg. Forbi sportsbutikker som sikkert heller ikke har plass til oss, selv om de nok har tryer med Tour de France.

Og Parfymelle, med bde Chanel og Dior. Men heller ikke de plass til en landsmann. Om man kan si det slik.

 

- Du er kanskje litt umoderne vet du, sier moren til Anna litt senere nr jeg forteller om den overfladiske bokhandelen og ingen som vil lre fransk.

- Den fenger ikke, den lange overskriften p plakaten din. Folk har ikke tid til lese s lange setninger i dag. Man lever hektisk, plukker litt her og litt der. Som i bokhandelen du er s forarget p. Du m nok move on, du ogs.

 

Utdatert er en blitt, alts. Som en bestemor en hadde for lenge siden, og en umoderne kjole en ikke likte at hun hadde p seg nr vi gikk sndagstur. Da en selv var mere i vinden.

 

Men s er det trst f. For "det moderne og moteriktige er vanligvis den gode smak og stil i samtiden, men det som senere selv blir umoderne," skal et noe tilrskomment leksikon forklare en litt senere.

 

Som kjolen til bestemoren for lenge siden.

Og en selv n.

Og moren til Anna om noen r.

 

Nemesis

 

I femtirsalderen begynner vi bli lei av verden.

I sekstirsalderen begynner verden bli lei av oss.

Johan Oxenstierna

 

Psken var der.

Og mange r siden n. Lenge fr en ble kjent med Anna, som heldigvis har lrt en et og annet om den nye tiden som en strever litt med.

Men en pske for flere r siden alts.

Og de som hadde tenkt seg p tur i pskedagene og gjerne ville bruke buss, kunne laste ned pskeruten fra internett, leste vi i ruteheftet.

Og kom ikke s mye lenger enn det.

 

Men det kom da en buss etter hvert ...

Og en hyggelig sjfr, som visste hvordan en laster ned pskeruter, men ogs at det var de som ikke visste det. S han hadde laget, eller skrevet ut som det heter n, et lite pskerutehefte til de som kunne trenge det. S alle kunne kjre buss i psken.

Han hadde sagt det til ledelsen, at det nok var en del som kom til streve med pskebussen. Men det fikk vre slik hadde de sagt, og var fortrolige med tiden de levde i.

Om ikke enda med den nemesis som gr igjennom den samme.

Men menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager. Sigrid Undset

Foreldrene til Anna er p tur, og Anna har ftt en selfie av dem i Paris.

- Du m snappe du ogs, har moren til Anna sagt flere ganger.

Men det sitter langt inne - en selfi - har en forklart.                      

For det er bestemdre og tanter fra en annen tid som en har med seg. Og utenkelig den gangen, ikke en selfie, men en oppsiktsvekkende kpe kunne det vre at noen hadde.

 

Og en grandonkel var det ogs. Som puslet med sitt, og tok vare p det meste fra en tid som var gtt for de fleste av oss.

- Denne stol m ikke sittes p, skrev han p sm lapper og festet dem omsorgsfullt p stoler som var begynt skrante. Og mye latter da en leste feil og trodde det stod Denne stol kan sittes p, og grandonkelen til slutt mtte kaste en gammel venn.

 

S var det ikke gjort i en fei heller, ta seg fram til grandonkelen for det som var nytt i tiden. Ferge og buss og en tur i robt, og s var man fremme etter en times gtur.

Nr vi var p besk der, spilte vi alltid Europeiske Kongehus med grandtanten. Et gammelt fornemt kortspill som hun syntes passet bedre for oss barn enn de kortene vi likte spille med. En slags finere form for firkort, der det gjaldt plassere forskjellig kongelige i sine respektive familier. Noe vi ikke visste s mye om, bortsett fra den norske kongefamilien, de kjente vi. Og den engelske kongen i s flott uniform.

Men det var nok flest misfornyde og overlegne prinsesser i den fornemme kortstokken. S syntes de vel ikke at de hadde kommet dit de skulle i verden, der de for det meste l bortgjemt i en kommodeskuff i selskap med De Lyerlige Familier, en mere fornyd og folkelig kortstokk.

 

Nr de kongelige var vel tilbake i skuffen, kunne det hende at grandonkelen tok fram en bunke visittkort som hadde tilhrt en enda eldre onkel. Grandtanten hadde forklart at visittkort var noe fine folk brukte levere til hverandre i gamle dager, nr de gikk p besk til hverandre.

Og verst l klenodiet: Visittkortet til en bermt dikter.

114 visittkort telte vi. Men s mange venner var det vel ingen som hadde fr Facebook.

Noen skrt litt, og trengte to linjer til en fin tittel p visittkortet sitt. Bilder kunne man ogs legge ut, en hadde en fin seilbt, Margaretha. Og andre hadde bilde av seg selv - en selfie.

Og mange hadde alt.

Visittkortet fra den bermte dikteren hadde onkelen fra fordums tid ftt en gang han skulle ut og reise.

Tag dig af min Ven. Ellers er du en Kjeltring og et meget slet Menneske - der jeg dog vil nske en mild Vinter, hadde den bermte dikteren skrevet bak p kortet sitt. Som onkelen vr s kunne levere til dikterens venn. Og kanskje f en ny visittkortvenn.

Og den bermte dikteren, det var Bjrnstjerne Bjrnson.

Og der fikk vi jammen skrytt litt, vi ogs.

 

 

 

 

 

 

 

Fransk visitt

Anna har begynt p skolen, i frste klasse. Men n er det hstferie. 

Og en travel venninne har ringt. Som har besk av en sster og mann fra Paris, og har Anna og jeg, som jo ikke har det s travelt, anledning til ta dem med til Munkholmen, en liten y utenfor byen vr?

Jo, det er greit for oss.

Anna fr hre om en skoletur dit da jeg var p hennes alder, og vi lrte om en som satt fengslet der for mange r siden. Peder Griffenfeld het han, og var fange p ya i 20 r. Vi fikk se cellen hans ogs, hvor han hadde kjedet seg s forferdelig og ikke hatt annet gjre enn vandre rundt et bord som stod midt p gulvet. Og s mange ganger hadde han vandret rundt det, at vi kunne se randen etter pekefingeren hans.

Men da jeg kom tilbake noen r senere, fikk vi vite at det ikke var den bermte fangen som hadde laget avtrykket i bordet, men en som jobbet der hadde skret det ut for gjre historien litt mere spennende for turistene.

Vi synes det er spennende likevel, Anna og jeg, bordet med det falske fingeravtrykket. Nr vi treffer den franske ssteren og mannen fr de ogs hre historien, og gleder seg de ogs.

 

- Men nei, n er det nok ikke noe bord her lenger, forklarer den hyggelige guiden litt senere p dagen, for de som drev med styre og stell p ya hadde sagt at slike rverhistorier kunne man ikke servere turistene, og tatt med seg bde bordet og den spennende historien til lands.

Vi blir ganske betuttet, Anna og jeg, og synes det var drlig gjort av dem som stakk av med historien.

 

Men s er det ikke for ingenting at den franske ssteren er fra et land med store filosofiske tradisjoner.

- For dere skal se det, sier hun, - at nr dere kommer tilbake om 20 r, s har de tatt bort den bermte fangen ogs. Og s har han ikke eksistert han heller, og hele historien forsvunnet.

Vi strever litt med s store franske tanker, Anna og jeg. Anna synes det meste gr bedre med en is, men jeg m tenke litt mere p det den franske ssteren sa.

Og p hva Anna kommer til lre og ikke lre p skolen i rene som kommer.

 

 

 

Lost in Translation

Foreldrene til Anna skal i selskap, og jeg skal vre barnevakt.

Anna og faren sitter i sofaen og spiller nr jeg kommer, like ivrige begge to.

- N spiller jeg mot gammeltante Gerda, sier faren til Anna. - Og hun er god.
- S hyggelig da, bemerker jeg.- Og hun m da vre ganske oppegende.
- Det er en datafigur forstr du, forklarer Anna. - Du skal f prve etterp.

 

- Dead on arrival, hrer jeg fra kjkkenet et par mneder senere. P besk hos en venninne. Jeg kjenner et lite sug i magen. Er det noen som er dd?

Nei, s er det bare en mobiltelefon som er bestilt og ikke fungerer som den skal. DAO - Dead on Arrival - et kjent begrep i teknologikretser, forklarer mannen til venninnen.

Og fortsetter samtalen med to snner om telefoner p et sprk jeg ikke forstr...

 

Men kommer p noe jeg leste en gang, om en som ogs hadde problemer med sprket. Strre enn mine.

Ovid het han, og var blitt forvist, ikke av telefoner, men av Keiser Augustus. Til et land og et sprk han ikke forstod. Et barbarisk sted for en dannet romer, s langt borte fra Roma og sin elskede latin. For han var poet, og skrev smektende dikt.

- Her er jeg selv en barbar, for ingen forstr hva jeg sier, skrev han hjem, og hpet bli bendet av keiseren. Men Augustus var streng, og Ovid mtte bli der han var.

Og begynte til slutt skrive dikt p det sprket han ikke forstod da han kom.

 

Og her en selv, s absolutt ikke blant barbarer, men i Lillestrm, hvor den tekniske mannen til venninnen har satt p en TV-serie en selv ikke fikk tatt opp med de nye fjernkontrollene en ikke forstod noe av.

S kan en lre av en gammel romer kanskje. Finne litt ut av det nye sprket, s en kan, om ikke skrive tekniske dikt, s i alle fall ta opp en TV-serie.

 

Konge, dronning, knekt og au-pair

Anna er forkjlet og m vre hjemme fra skolen. Men litt har hun holde p med selv om hun ikke er helt i form.

- Se, denne prinsessen skal jeg lakkere neglene p, er hun ikke fin. Og hret kan farges ogs, og alle disse kjolene kan hun ha p seg. Du kan f prve etterp lover hun, og forsvinner tilbake til prinsessene i i-paden.

-Kan jeg se p TV? Anna m ha en pause fra pyntesyke prinsesser.
- Nei. Men vi kan spille Idiot.
- Idiot kan du vre selv.
- Det er et kortspill, jeg tror du vil like det.

Men vi strever litt med billedkortene. Knekt og dronning og konge og ess. Hvem er verdt mest? Og hva er jobben til knekten?
- Han er nok tjeneren til kongen.
- Men dronningen da, hvem er tjeneren hennes?

Nei, det har jeg aldri tenkt p...

Men det gjr ingen ting, sier Anna, for hun kan tegne et kort med henne som jobber for dronningen.

S tegner Anna, og og jeg tenker p konger og dronninger og tjenere og hvem som holder p med hva i kortstokken.

Og leser p internett, hvor jo ikke alt stemmer, men en god historie uansett, at kortstokkene visstnok hverken hadde damer eller dronninger for lenge siden. Men s ble det populrt med kortspill blant franske adelsdamer, og da kunne det vel gjre seg med en dronning i kortstokken, var det kanskje en som tenkte.

Og n trengs det alts litt fornying igjen, nr Anna har begynt spille. Og hva skal vi kalle henne, kammerpike er vel litt gammeldags?

Men n er hun ferdig sier Anna, og s er ikke navnet noe problem lenger, for hun som skal hjelpe dronningen skal hete Au Pair. For det er en venninne som har det, som vasker opp og lager middag og passer p venninnen. Og Au Pair er s fint et navn at det passer til henne som skal hjelpe dronningen.

Men knekten er det kanskje ikke s mye bruk for lenger i Anna sin kortstokk.

Sjrverliv

Sommeren er over, og Anna er tilbake fra opplevelser hos Kaptein Sabeltann og vennene hans. S n er det sjrvere og sjrversanger som gjelder.

Og enda en uke til skolen begynner. En sjrveruke har Anna bestemt, og leter etter sjrver-apper p i-Paden.

Fr vi selv drar p tokt en dag...

Og en is m vi ha p ferden, for uten mat og drikke duger vel ikke sjrvere.
- Og kan jeg kjpe en til for egne penger?
- Nei, da fr du nok vondt i magen.
Men det er ikke et sjrversvar, skjnner jeg.

Det er valgr, og i gatene str ivrige politikere. Den yngste sjrveren er som vanlig flink til holde utkikk, og kommer snart med en rd rose og to drops. Like etterp er det en pose grnne seigmenn f med seg.

Og flere skatter er det, vi trenger ikke rve engang, kanskje fordi de vi stevner forbi ogs er litt av noen rvere. For alle har de en kiste med gull, forteller de.
Den yngste sjrveren m ha hjelp til bre til slutt, s mange skatter har hun funnet. Uten kart engang. S lett er det i politikken.

S er det tid for opptelling av erobringen: En rd rose, en pose grnne seigmenn, to drops, en bl ballong, en rosinbolle, en sprettball som blinker i rdt og bltt og grnt nr man kaster den mot gaten og Friheten. Den siste fordi den eldre trauste og hyggelige kommunisten, en rolig havn i et ellers ganske ungt og opprrt farvann, sa at ville man ha sprettball mtte man ta avisen ogs. Fornuftig nok.  

N er imidlertid den yngste erobreren sliten, sjrvertokter tar p, og om vi ikke har skatter nok til ta det rolig i hundre r, er et kafbesk innen rekkevidde.

P kafen m vi legge vekk sjrvermanerene, men beholder et par, s den eldste kan bestille en sjrverkake med masse ulovlig krem og marsipan og syltety, slikt som en styrer unna nr en ikke er sjrver, og bare drikker svart kaffe p kaf. 

Og sjrver mtte en bli, for se hvilket kjedelig liv en lever...

Anna er ogs litt kaf-sjrver, og spiser rosinbolle og drops, selv om man egentlig bare har lov til spise det man har kjpt i kakedisken.

S drikker vi kaffe og brus og spiser ulovlig mat, og Anna ser p skattene mens jeg leser i Friheten, og kanskje tenker vi begge p bli sjrvere p heltid, s spennende og behagelig som sjrverlivet er.

S er drikke og ulovlig mat fortrt, og vi stevner videre.

Men n er det snart ikke flere skatter igjen, sukker den yngste sjrveren etter en stund. Bollen og seigmennene og dropsene er spist opp, ballongen sprukket og rosen gjenglemt p sjrver-kafen. Bare den kommunistiske ballen som blinker s fint i rdt og bltt og grnt holder stand.

- Men den er n den beste da, med alle fargene sammen, synes den unge sjrveren.
Og det kan den eldste vre enig i.
I et valgr.

 

 

 

Les mer i arkivet Juni 2018 Desember 2017 November 2017